Forskning uten for mye press og stress
Som 23-årig student strøk Fabian Harang på eksamen i innføringsmatte for tredje gang, mens ti år senere var han professor i matte. Etter året med CAS Research Grant bydde Harang på nok en overraskelse; han hadde lært så mye nytt at han kvalifiserte til nok en professortittel.
– Året ved CAS var et spennende år, vi kunne virkelig fordype oss. Det var veldig annerledes enn å jobbe på universitet til vanlig, der man underviser litt, forsker litt, veileder litt, gjør mye administrativt arbeid og skriver søknader. Hvor mye tid har man egentlig da til å fordype seg i egne forskningsinteresser? CAS ga oss frihet og rom til å forske, sier Fabian Harang.
«Signatures for Images» var navnet på prosjektet som Harang, professor i datavitenskap ved Handelshøyskolen BI, ledet da han fikk CAS Research Grant året 2023/2024. Da han troppet opp på CAS for tre år siden, var han riktignok professor i matematikk. Ved CAS jobbet han og de andre forskerne med å utvikle et matematisk rammeverk for å studere informasjon i bildedata basert på en «signatur»; det sil vi en slags universell karakteristikk av bilder.
Populærvitenskapelig om signaturer
Over en kopp kaffe på Frognerseteren en sommerdag i juli gjør han en god innsats med å formidle en mer populærvitenskapelig versjon av «Signatures for images». Han forklarer at fra før finnes det slike signaturer for tidsserier; det vil si ting som utvikler seg over tid med en eller annen verdi, som værdata eller aksjekurser.
– Spørsmålet vårt var: Kan vi ta en generell beskrivelse av tidsserier og lage et tilsvarende rammeverk for bilder? Med «universell karakteristikk», eller signatur, mener vi at når vi observerer et datasett, kan vi trekke ut det grunnleggende innholdet og oversette det til et matematisk objekt som beskriver dataene på en unik måte.
Vanskelig? Harang strekker seg litt lenger i forenklingen.
– Det er litt som signaturen din, sier han og fortsetter.
– Signaturen er unik for deg, men du er ikke din signatur. På samme måte kan vi fra matematiske objektiver finne en slags unikhetssignatur for data. Når vi bruker maskinlæring, kan algoritmene utnytte denne forståelsen av unikheten til et objekt og lære å kalkulere det. Signaturen til et bilde av en elefant, vil for eksempel være annerledes enn signaturen til et bilde av en ape.
Kjente på frihet og risikovilje
Prosjektet var risikabelt, påpeker han. En vet aldri på forhånd hva utfallet av et slikt prosjekt blir, og det ble veldig annerledes enn de opprinnelig så for seg.
– I matematikk er ikke målet nødvendigvis å konkludere, men å skape nye spørsmål. Jeg er sikker på at vi inspirerte til nye problemstillinger og mange nye diskusjoner, og at det har satt temaet på forskningsagendaen. Det er jeg stolt av. Vi har bidratt til å belyse en ny retning for signaturer, sier Harang.
Før CAS-året var ferdig sommeren 2024, hadde han fått ny kompetanse og gått inn i nytt terreng.
– På universitet er det relativt få incentiver til å ta risiko og utvikle seg i en helt ny retning. Det jeg kjente veldig på det året jeg var på CAS, var friheten. Jeg fikk en enorm motivasjon til å utvikle meg i en retning jeg selv fant interessant. Vi hadde en kjernegruppe på fire forskere som var der i seks måneder og to prosjektledere som jobbet godt sammen og startet flere prosjekter.
Etter hvert skjønte han at det de holdt på med var veldig relevant for KI og maskinlæring, fagfelt han kunne lite om fra før.
– Da jeg først var der og hadde tid og mulighet, fikk jeg inspirasjon til å fordype meg i det. Det morsomme er at det endret karriereløpet mitt. I juni i år ble jeg kvalifisert som professor i datavitenskap og skiftet til institutt for datavitenskap og analyse på BI.
Startet AMOR med Rema 1000
På CAS fikk han erfaringer som har vært viktige for karrieren videre, særlig tverrfaglig samarbeid og prosjektledelse. Han lærte mye av å møte folk fra helt andre fagfelt, som også kunne ha nye og spennende perspektiver på det han jobbet med.
– Under de felles lunsjene møter du folk fra hele verden og fra ulike fagfelt; geologi, fysikk, filosofi og mye annet spennende. Jeg kom fra min lille verden, og det første jeg innså er at mitt eget fagfelt er ganske lite, det er så mye annet der ute. CAS forberedte meg på den tverrfaglige sfæren, jeg fikk god trening i å kommunisere med andre.
Prosjektledererfaringen ga han trygghet til å søke midler til et nytt senter. Med sterk motivasjon for tettere samarbeid med privat næringsliv fikk han med Rema 1000 som sponsor for å opprette et tverrfaglig forskningssenter kalt AMOR (Centre for Applied Mathematics and Operations Research). Senteret startet opp i januar 2025, og REMA 1000 valgte å finansiere det uavhengige forskningsprosjektet SmartMatflyt. Det har som ambisjon å forske på nye datadrevene metoder for å redusere matsvinn og utslipp i matvarebransjen.
Vil få ned matsvinn
– Jeg er stor tilhenger av CAS sin tilnærming til nysgjerrighetsdrevet forskning – fri forskning der utfallet er helt åpent. Da er det ekstra moro når kunnskapen bygges videre på i etterkant, slik som i AMOR, sier Harang.
I AMOR kombinerer de praktiske utfordringer, som alt fra hvordan dårlig vær hindrer transport til en butikk på Saltfjellet, med prediksjonsmodeller for trafikk, og store datamengder tilgjengeliggjort fra Rema 1000.
– For å lage gode salgsprognoser og innkjøpsrutiner som reduserer matsvinn, for eksempel av bananer, trengs data fra flere kilder. Tidligere modeller var ofte for enkle og fanget ikke kompleksiteten. Mye av næringslivsdataene som kom for rundt ti år siden, er først nylig blitt systematisk lagret, og vi har ikke alltid forstått hva de kan brukes til. Med KI og maskinlæring kan vi nå analysere store datamengder og lage metoder som baserer seg mer på virkelige antagelser og dynamikker.
Han ser et stort potensial i å utnytte næringslivsdata på nye måter, blant annet for å få ned matsvinn.
– Jeg var middels god på skolen
Et hopp 18 år tilbake i tid, men fortsatt i samme område som Frognerseteren. Harang bodde da på Midtstuen i Holmenkollen, dit familien hadde flyttet fra Lommedalen i Bærum, hvor han er født.
Det var i 2008, han var akkurat ferdig med videregående, og tenkte verken særlig på matte, eller forskning som kunne redusere matsvinn. Han likte best å kjøre snowboard og skate, og hadde latt seg inspirere av faren som jobbet med forsikring til å studere økonomi. Penger var fengende.
– Jeg var middels god på skolen. Matte så jeg ikke meningen i, i alle fall ikke når det ble for teoretisk og abstrakt. Det fikk holde å kunne prosentregning. På den tiden var det mulig å få jobb i bank uten utdanning, så etter videregående jobbet jeg to år i bank og reiste i USA og i Afrika.
Etterpå startet han på siviløkonomutdanningen på BI, og ble fascinert av finans.
– Er dette billig eller dyrt, hva er riktig pris? Spørsmål rundt priser og verdier fascinert meg. Og jeg leste populærvitenskapelige bøker om finans, skrevet av folk som hadde gjort suksess, og tjente masse penger. Jeg leste det meste om finans egentlig, bortsett fra pensum.
Matematikk for økonomier, et standardkurs ved BI for alle siviløkonomer, var et fag han strøk - tre år på rad.
Trente opp mattemuskelen
– Etter å ha strøket tre ganger ble jeg innkalt til en samtale med dekanen, som sendte meg til matematikkforeleser Robert Hansen. Robert lærte meg at matte er ferskvare. Han sa at jeg måtte trene opp muskelen og jobbe et par timer per dag. Selv om du føler det er enkelt må du gjøre det, sa han, og sammenlignet det med å trene vekter. Et par ganger er enkelt, mens flere ganger er tungt.
Mer skulle det ikke til. Harang kom inn på et helt nytt spor som gikk så langt hen at han begynte å kose seg med oppgavene. Han fikk opplevelsen av å kunne være kreativ og finne ulike løsninger, og han fikk A på eksamen. Etter hvert byttet han studieretning og begynte å studere matematikk ved UiO.
I desember 2018 forsvarte han doktorgraden sin i matematikk med fra UiO. Etter det var han postdoktor fram til 2021
Litt flaks og mye kreativitet
Han snakker om doktorgrads- og postdoktortiden med tydelig varme, nesten nostalgisk. Han beskriver lange dager foran tavla og i gyngestolen på kontoret som en veldig fin periode i livet.
– Jeg liker tankeprosessen og kreativiteten i matte. Først skrive noen regnestykker og formler på tavla, så sette meg ned i stolen for å studere det jeg har skrevet og gå i tenkeboksen. Stå opp igjen, viske noe ut, skrive noe nytt. Fram og tilbake slik. Ved CAS fikk han endelig mulighet til å gjøre dette igjen, og koste seg med det.
Etter at han var ferdig som postdoktor i 2021 var det tid for å finne seg en jobb, men det var ikke slik at akademia svømte over av jobber for matematikere. På BI dukket det opp én ledig stilling som førsteamanuensis i matematikk.
– Jeg lå langt nede på søkerlista, det var mange flinke med mye mer erfaring som hadde søkt. Men så sa den ene etter den andre nei, og til slutt fikk jeg jobben. Jeg hadde publisert ganske bra, men dette handlet jo også om flaks..
Ble forskningsleder i Sure AI
I dag er Harang forskningsleder i SURE-AI – Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI. Her peker det også en pil tilbake til CAS, det var her han først begynte å lære om KI og maskinlæring.
Han deler mange perspektiver og tanker om KI, han synes det går farlig fort. Det er spennende og skremmende på en gang. Sammen med kollega Andreas Ravndal Kostøl har han den siste tiden skrevet flere kronikker i DN, og håper å skape større bevissthet.
I den siste fra slutten av juli, KI og det stille utenforskapet, skriver de om oppropet «We must act now», som de har signert sammen med et stort antall ledende økonomer og KI-forskere, blant dem 16 nobelprisvinnere. Det handler om hva som står på spill globalt, og hva som må gjøres.
De har foreslått at Norge bør sette av 500 milliarder kroner av Oljefondet til et spesialisert KI-fond for Europa. Dette skal forvaltes profesjonelt, og investere i europeisk KI-utvikling; fra oppstartsbedrifter og vekstbedrifter til store datasentersatsinger. Målet er å styrke beredskapen i Europa.
KI er i ferd med å bli en innsatsfaktor i saksbehandling, helse, forskning, forsvar, næringsliv og utdannelse. Europa kan ikke basere stadig viktigere beslutningsverktøy på at en håndfull amerikanske og kinesiske selskaper alltid vil levere på våre vilkår, skriver de i kronikken Et land som ikke kan tenke seg er ikke fritt.
Råd til CAS Research Grant søknad
– Hvilke råd vil du gi til andre som vil søke?
– I søknadsfasen til CAS ville jeg lagt vekt på å finne virkelige dype, vanskelige og nysgjerrighetsdrevne utfordringer. Mulighetene til å utvikle og fordype seg er store, og det handler ikke bare om å «produsere» og skape forventende resultater.
Han påpeker at det nettopp det nysgjerrighetsdrevne er veldig viktig for CAS, at prosjektet representerer noe annerledes som har potensial til å gå i mange retninger. Det handler om å finne et problem som er så risikabelt og åpent at det er vanskelig å jobbe med det uten den friheten som CAS gir.
– Det er veldig annerledes enn prosjekter en søker på hos Forskningsrådet eller EU, der jeg ville valgt tryggere prosjekter med mer forutsigbare resultater. De mest risikable prosjektene er ofte de mest interessante, men det er vanskelig å vite om man vil «levere bra» i tradisjonell forstand. CAS er et av få steder der det virkelig lønner seg å satse på slike problemstillinger.
Han har det bra nå, men ser fortsatt tilbake på tiden på CAS som noe helt spesielt.
– Det var forskning uten stress og press. Og da tror jeg også det blir bra.
Er du interessert i å søke CAS Research Grant? Les mer og se utlysningen her. Søknadsfrist 15. oktober 2026